Welcome to ShiverMusic offical website

Avisklipp om release konserten til «Tornado Tracks» 

       

Musikk anmeldelser fra BLUESNEWS

www.bluesnews.no

Link til orginalartikkel hos Bluesnews: http://www.bluesnews.no/component/content/article/111-musikk-anmeldelser/bn82-desember-2013/1598-knut-roppestad
desember 03, 2013   

KNUT ROPPESTAD

  

Lovende singer/songwriter-debut

Knut Roppestad, en erfaren musiker som har jobbet med utgivelser i spennet fra visesang til tungrock, har etter to års hardt arbeid hamret ut en røff og upolert americana-basert singer/ songwriter karriere som kommer til å høste mye undring – og mange lovord.
«Rough Hope» sitter nemlig ikke rett i sikringsboksen. De første tankene melder en mangel på originalitet og mainstream røff americana hentet fra kjølebagen til en mye yngre Henning Kvitnes eller et Neil Young/ Crazy Horse møkkete Slobberbone og ditto like hårete Malcolm Holcombe. Første møte med «Rough Hope» forteller meg at Knut har den rette essensen og stilmessige attityde, men likevel er jeg usikker på om jeg ønsker å bli invitert.
Sånn er enkelte plater. Kan være vanskelige å finne ut av, men midtveis på en uvanlig americana-reise skjer det noe. Kupønka rock’n roll ala 80-tallets True West eller The Replacements smeller herlig inn med låta «True». Så følger glimrende Springsteen/ Sean Tyla-hes singer/ songwriter-rock’n roll med «I will lay you down», før den amerikanske storby-poetiske rocken ala Tonio K og Elliott Smith enter pent med «Butterfly angel». Følelsen er totalt endret fra en litt mindre karakterfast start på albumet.
Knut Roppestad går mange veier med denne singer/songwriter-debuten. Ikke alle veier fører til Rom, men ektheten og talentet er likevel til å ta og føle på! Man blir mer og mer grepet av albumet når man bare kommer seg helt opp i styrhuset på traktoren og får kjørt flere runder. Et mer folk-basert låtskrivertalent tegner seg på låter som «Years of pain», «Storyteller» og «Trouble» og avdekker elementer ala Chris Thile/ Sean Watkins, Eric Andersen, Dylan og Malcolm Holcombe. 
«Rough Hope» skyter definitivt i mange retninger, og derfor er det helt på sin plass at albumet avsluttes med et rått drama som «I don’t wanna go there». Akustisk og elektrisk sørstatstung låtskriver-rock’n roll som står til grunnideen bak Lynyrd Skynyrds tidlige utgivelser. Dette vil interessere fans av ikke helt tam americana. Country/folk-inspirert roots-rock som trives like godt i grøfta som på veien. Litt berg-og-dal følelse men helheten lover godt for Knut Roppestad.

Takk til www.bluesnews.no som har gitt oss tillatelse til å gjengi artikkelen i sin helhet her hos oss. Den er skrevet av Johnny Andreassen.

The articles are from the newspaper Gjengangeren that are given out in Norway so the text is in norwegian. 

                                                                                                                                                                                                                                                                Foto: Tore Kristiansen

      Stinn brakke på slippfest

Temaet var håp, og stemningen var stor da Knut Roppestad hadde slippfest på sin cd med tittelen ”Rough Hope” på Stallen lørdag kveld.

 
Mandag 18.mars 2013 i Gjengangeren
www.gjengangeren.no

Han hadde håpet på lang kø inn i lokalet, og det ble det. Man kan trygt si at både forventningene og håpet ble mer enn innfridd. 

Det lokale musikkpolitiet var på plass da Roppestad og hans medmusikere entret scenen og spilte hele repertoaret fra den nye cd’en. Stemningen var spent, men publikum slappet raskt av og lot seg villig drive med i den roots-inspirerte musikken. Det musikerpregede publikummet nikket bifallende til det de hørte, og stemningen i lokalet bar preg av at låtene traff publikum hjemme. Det var melodiøst, litt akustisk og litt elektrisk, men først og fremst driv og liv i hver eneste låt.

- Hvis noen av dere har lest Gjengangeren i dag, og lurer på hvordan håp ser ut, så se på meg, sa Knut Roppestad da han spent ønsket publikum velkommen til sin slippfest. Hele cd’en ble spilt, og før hver låt fortalte Roppestad hvilke impulser eller livshendinger som hadde inspirert ham til å skrive nettopp den teksten. Låta ”From Palestine til Stuttgart” ble til etter en reise i Memphis i USA der han i løpet av relativt kort tid kjørte forbi steder med navn som Palestina, Stuttgart og London. – Verden er liten, og vi må velge å leite etter folk, for da hender det at vi finner dem, sa han.  Spor nummer to på cd’en heter ”I am angry too”, og den ble til etter et kafebesøk, der han som komfortabel 40-åring med rødvinsvinglasset foran seg, opplevde å se den friske aggresjonen ei ung jente fremviste da hun ble kastet ut av huset hun hadde okkupert i Oslo. Historiene krydret låtene og fungerte som et talende bakteppe til de varierte tekstene. 

Hvis vi skal trekke frem noen låter, så må det bli ”I will lay you down” som fremstår som en en håpefull og stemningsfylt kjærlighetsvise. Låta ”How do you do” skaper lystig og lett roots-stemning og gjør det vanskelig å sitte helt i ro. I enkelte partier her og der på cd’en kan vi gjenkjenne klangen fra både Neil Young, Bob Dylan og Henning Kvitnes. Det hele var profesjonelt arrangert og musikerne var samkjørte og rutinerte. Asbjørn Huseby spilte trommer, Bjørn Lien banjo, Egil Andersen mandolin og gitar, Morten Hansen bass, Einar Viken gitar og trekkspill og Lene Svaleng bidro med kor og sang. Cd salget gikk strykende og folk gav gladelig uttrykk for at de gledet seg til å høre mer på disse låtene i sofakroken hjemme.     

Anmeldt av Anne-Jo R. Kristiansen

                                                                                                                                                                                                            Foto: Jesper Nordahl Finsveen

Knut Roppestad 

gir håpet et ansikt

   Albumet heter Rough Hope. Knut Roppestad håper på god mottakelse og gleder seg til slippkonserter i helga. 

AV Guri Larsen
guri.larsen@gjengangeren.no
lørdag 16.mars 2013 i Gjengangeren
www.gjengangeren.no

– Dette er ei temaplate, og temaet er håp. Jeg bestemte meg for å lage Rough Hope for et par år siden allerede. Det er blitt en time med musikk, femten låter som også er mitt første hele album alene. Selv om jeg har med meg ni musikere, altså. Folk jeg har spilt sammen med i Horten og i Oslo. 

Knut Roppestad er særdeles velkjent i det lokale musikkmiljøet, og da som regel med band. Som Shiverbone eller Rambling Rodgers.Men på det nye albumet er det Knut det handler om. Og håpet, i alle dets former.– Følelsen av håp, den gjennomsyrer det meste. Du kan føle den i en begravelse, eller når du sjekker ei dame. Sier Knut Roppestad. Han er veldig godt fornøyd med Rough Hope, innspilt i studioet Lydkjøkkenet i Oslo - og litt i Horten. Og med Einar Viken som medprodusent.

Viken er også blant musikerne når Roppestad har slippkonsert på Stallen i kveld. De ser fram til å spille hele albumet og håper på lang kø inn i lokalet!Så blir det en mer uformell, privat konsert på Gamlehorten Gjestegård søndag. Den er for familie og venner, og ikke åpen for alle.Fra gjestegården drar Knut og medmusikere opp til Holtan for å være med på gedigen Falk-fest. Han regner med stor stemning og gleder seg veldig.Siden går det slag i slag, med diverse spillejobber utover våren. Allerede tirsdag til uka skal albumet presenteres på utestedet Herr Nilsen i Oslo.

Rough Hope er tilgjengelig via itunes og spotify. I ei tid hvor det aller meste er elektronisk og nettbasert; hvorfor i all verden gi ut en CD på gamlemåten?– Det er noe med å lage ei skive, og kunne tilby et hefte med tekster og greier. Dette er håndfast, svarer Knut som gir ut Rough Hope på eget selskap.Som vanlig er tekstene på engelsk. Knut Roppestad har oppholdt seg mye i USA og føler seg fortrolig med det engelske språket, forteller han.– Og de som vet om musikken min, vil kjenne den igjen også på denne plata. Det er melodiøst, vil jeg si. Mye akustisk, og litt elektrisk.

Når vi snakker om språket, og tekstene som så tydelig er viktige for han, så må vi spørre: Får vi snart høre Knut Roppestad framføre noe på norsk?– Du, jeg har oversatt noe country og annet til norsk. Så da kan det vel etterhvert bli noe norskspråklig snart.Også gleder han seg til kommende Nordisk Visefestival på Bakkenteigen.Men først blir det slippkonserter, og en god påskeferie etterpå. Musikken kombineres fortsatt med ordinær jobb. Helt ok, mener Knut Roppestad:– Hva jeg håper på? Å ha det gøy og få inn pengene!

Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse fra avisa Gjengangeren.
www.gjengangeren.no 

                                                       

                                                                                                                                           Gå til E-shop for å kjøpe musikk